His­to­rikk

Grunnleggende infrastruktur bygges

1990 - 2001
Oslopakke 1 var en samlebetegnelse på en rekke store infrastrukturprosjekter fra 1990 og frem mot årtusenskiftet. Hovedformålet var å bygge et effektivt og sikkert veinett i Oslo og gamle Akershus, tilpasset de siste tiårenes økning i biltrafikk. Et uttalt mål var å avlaste sentrum og boligområder for støy og forurensning fra gjennomgangstrafikk.

Oslopakke 1 trådde i kraft i 1990. Allerede samme år sto den nye Festningstunnelen ferdig. 90-tallet ble et stort løft for veiinfrastrukturen i Stor-Oslo.

I 1992 ble Granfosstunnelen på Ring 3 mellom Ullern kirke og Lysakerkrysset åpnet. Dermed forsvant en flaskehals som lenge hadde skapt problemer for trafikkflyten i området.

De påfølgende årene kom også viktige infrastrukturprosjekter på plass utenfor Oslo. Nordbytunnelen mellom Frogn og Ås i Viken ble åpnet for trafikk i 1993 og Bekkestuatunnelen under Bekkestua sentrum sto ferdig året etter. De nye tunnelene førte til vesentlig bedre trafikkforhold i gamle Akershus, både i vest og sør.

I 1994 ble så Vestbanekrysset ferdigstilt. Dermed kunne endelig Rådhusplassen bli bilfri – til stor glede for byens økende volum av innbyggere, pendlere og turister.

Året etter fulgte åpningen av den nye Ekebergtunnelen og deretter sto vesentlige oppgraderinger av Røabanen for tur. I 1997 ble kollektivtilbudet på østkanten kraftig forbedret da T-banelinjen ble forlenget fra Skullerud til Mortensrud før Oslopakke 1 ble ferdigstilt med ny bussterminal i Lillestrøm i 1998 og ferdigstillelsen av Tåsentunnelen i 1999.

Gradvis vridning mot kollektivtransport

2002 - 2008
På starten av 2000-tallet ble kollektivtrafikken et viktig satsingsområde for bompenger. Arbeidet med å oppgradere kollektivtilbudet var omfattende og tidkrevende.

Det er anslått at bompengebidraget i Oslopakke 2 bidro til en storstilt utbygging av kollektivtrafikken på bare ti år, som ellers ville tatt 25 år uten disse midlene. Oslopakke 2 startet i likhet med sin forgjenger å fokusere på vei. Men gradvis ble en stadig større del av potten viet til utvikling av kollektivtilbudet.

I 2003 sto den 2595 meter lange Hagantunnelen mellom Gjelleråsen og Slattum i Nittedal ferdig etter to års anleggsarbeid. Året etter ble motorveien på Klemetsrud til Assurtjern utvidet fra to til fire felt.

I 2006 ble t-baneringen fullført - med nye stasjoner på Nydalen, Storo og Sinsen. Gjennom Oslopakke 2 begynte også utskiftningen av gamle T-banevogner. I tillegg ble en rekke holdeplasser, stasjoner, skinneganger og knutepunkter oppgradert. Det store infrastrukturløftet bompengene bidro til var nå merkbart over hele Stor-Oslo.

2008 - 2036
I en undersøkelse fra 2006 opplyste to tredjedeler av innbyggerne i Oslo at de var positive til bompenger.

I det opprinnelige planverket skulle likevel bomringen avvikles i 2007. Det store løftet regionen hadde sett de siste 15-20 årene, i kombinasjon med et fortsatt stort oppgraderingsbehov og økende oppslutning til bompengenes samfunnsbidrag, gjorde at denne planen ble lagt til side.

I stedet ble Oslopakke 3 innført – Norges største samferdselssatsing noensinne. Oslopakke 3 er et omfattende veikart av prosjekter og tiltak frem mot 2036, der hele 97 prosent av bompengemidlene skal gå til å styrke kollektivtilbudet, bygge nye sykkelveier, heve veistandarden og lage gode byrom for innbyggerne i Stor-Oslo.

I perioden 2007-2009 ble Jernbanetorget kraftig oppgradert. Med det fikk innbyggerne et moderne kollektivknutepunkt tilpasset tiden vi lever i.

Året etter åpnet den 1100 meter lange senketunnelen som binder Festnings- og Ekebergtunnelen sammen. Tunnelen la E18 under bakken og ga grunnlag for en storstilt byutvikling av Bjørvika.

Gjennom det massive Bjørvikaprosjektet fikk vi 8000 meter ny vei, 1200 meter kollektivfelt og 4500 meter gang- og sykkelvei. Et stort løft for alle som bor og jobber i Oslo sentrum. I tillegg har Operaen og det nye Munch-museet blitt nasjonale symboler i den nye bydelen.

I 2014 fikk regionen enda et løft da Kolsåsbanen ble gjenåpnet etter å ha blitt oppgradert til metrostandard.

Sommeren samme år åpnet en revitalisert Kong Håkon 5s gate i Oslo for trafikk, og i juni året etter ble nye Dronning Eufemias gate i Oslo offisielt åpnet.

Siden har vi sett en rekke oppgraderinger og forbedringer av kollektivparken – som Østensjøbanen og Lørenbanen, som begge ble fullført i 2016.

De siste årene har bompenger blant annet bidratt til en storstilt oppgradering av trikkenettet, en rekke nye gang- og sykkelveier, flere moderne t-banevogner, samt økte rammer til Ruter for drift og småinvesteringer.

Oslopakke 3 løper til 2036. Da vil bompenger ha bidratt med 90 milliarder kroner til nye samferdselsløsninger i Oslo og Viken.