I Oslo innføres det nå tids- og miljødifferensierte takster som en konsekvens av den reviderte avtalen for Oslopakke 3.

Oslo og Akershus har satt seg ambisiøse mål om å redusere klimagassutslipp og bedre luftkvaliteten. Innføringen av tids- og miljødifferensierte takster skal bidra til å nå disse målene gjennom trafikkstyring og finansiering av prosjekter som underbygger målsettingene. Dette betyr at prosjekter som gagner kollektivreisende, syklister og fotgjengere skal prioriteres både når det gjelder investeringer og areal. Bomringen sees samtidig på som et viktig virkemiddel for å realisere en rask overgang til en utslippsfri transportsektor gjennom den nye prismodellen.

Målet for transportpolitikken er å utvikle «et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet». Dette ligger til grunn for statens videre arbeid blant annet i tråd med nasjonale forpliktelser etter Klimaavtalen i Paris fra desember 2015, og gjennom arbeidet med oppfølging av Nasjonal transportplan for å sikre at all vekst i persontrafikken i byområder skal tas med kollektivtrafikk, gåing eller sykling.

Oslopakke 3-avtalen ble reforhandlet av partene Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen våren 2016, og vedtatt av Stortinget i juni 2017. Samtidig vedtok Stortinget Tilleggsavtale av 13.juni 2017, som konkretiserer endringene i bomtakstsystemet i tre trinn fram mot 2020.

De første endringene trer i kraft 1.oktober 2017.