På 1970-80-tallet økte bilbruken kraftig i Oslo og Akershus. Det var lange køer i Oslo sentrum og luften ble mer og mer forurenset. Noe måtte gjøres for å få ned trafikken og bedre miljøet. Stortinget godkjente i 1988 innkreving av bompenger der pengene skulle gå til utbygging av veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus.

Første bomprosjektet var utbyggingen av tunnelen Fjellinjen som senere fikk navnet Festningstunnelen, og er nå er en del av den vestlige delen av Operatunnelen. Dette var et banebrytende byggingsprosjekt som ble ferdigstilt 18.januar 1990 og den 1. februar startet innkrevingen. Den 1,8 km lange tunnelen skulle trekke bort ca 50-60.000 biler som passerte Rådhusplassen hver eneste dag. I 1994 ble Rådhusplassen bilfri slik som vi kjenner den i dag. Plassen har blitt et viktig samlingssted for Oslo der blant annet VG-lista og Matstreif arrangeres hvert år. 

I løpet av disse 30 årene har det blitt gjennomført en rekke vei- og kollektivprosjekter i og rundt Oslo. I tillegg til Festningstunnelen har det kommet ny T-banering og nye og flotte T-banestasjoner som Bekkestua, Nydalen og Mortensrud. Carl Berner-plassen har blitt oppgradert og Jernbanetorget har blitt et flott kollektivt knutepunkt. 

Det har også skjedd en stor teknologisk utvikling av innkrevingen. Det startet med manuell innkreving i de blå bodene og de oransje myntinnkrevingskurvene. I 2008 ble alle bomstasjonene helautomatiserte, hvor man da skulle kjøre rett gjennom uten å stoppe, i tillegg til kom Bærumsringen. I fjor stod trinn 3 i Oslopakke 3 klart, hvor vi gikk fra 29 til 84 bomstasjoner. De nye bomstasjonene tar mindre plass og er mer tilpasset bymiljøet.